Har en ung hann som er veldig vilter. Han har fått det for seg at det er moro å nappe (etter) andre hanner i kinn og nese - noe som fører til at min oversnille blåmann stuper på hodet inn i nærmeste fordypning for å gjemme sin lubne, myke nese bort fra den innpåslitne nappetassen. Er dette innefor normalen for ypping til lek, eller har han fått en unote som kan by på problemer? Han er så langt veldig forsiktig, men det er ingen som liker at han gjør det der, og følgelig vil de heller ikke ha noe med ham å gjøre. Hva gjør jeg?
Anita
Unote - eller ikke?
Moderator: Moderatorer
Hm, Pytteliten var slik en stund med min Mist (er det noe som skjer med de stakkars blå? 
). Jeg prøvde en stund å få henne til å skjønne at det ikke var noe morsomt (dytte bort, kjefte litt, etc.) men tilslutt lot jeg henne fortsette i det håp om at Mist skulle få nok og ta igjen. Mist er den mest tålmodige, snille og ømme rotta jeg noen gang har hatt, og hun er utrolig tolerant ovenfor Pytteliten. Men - heldigvis - en dag gikk Pyttis for langt, og fikk seg en real omgang knuff og dytt og pressing ned i bunnen av hengekøya (akkompanjert av høye hyl og piiip fra Pyttis selv) etterfulgt av en real magevask. Siden den gang har det vært forholdsvis rolig i buret - i allefall klypemessig.
Det som isteden har overtatt Pytteliten sin tannkløing, er ene doen.. som blir gnagd i filler.. og jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør det. Det ligger en enorm brødskalk oppi doen, sammen med i allefall en halv kjeks og muligens fragmenter av en drue, men alikevel kan hun sitte kjempelenge og gnafse hvit plastikk.
). Jeg prøvde en stund å få henne til å skjønne at det ikke var noe morsomt (dytte bort, kjefte litt, etc.) men tilslutt lot jeg henne fortsette i det håp om at Mist skulle få nok og ta igjen. Mist er den mest tålmodige, snille og ømme rotta jeg noen gang har hatt, og hun er utrolig tolerant ovenfor Pytteliten. Men - heldigvis - en dag gikk Pyttis for langt, og fikk seg en real omgang knuff og dytt og pressing ned i bunnen av hengekøya (akkompanjert av høye hyl og piiip fra Pyttis selv) etterfulgt av en real magevask. Siden den gang har det vært forholdsvis rolig i buret - i allefall klypemessig.Det som isteden har overtatt Pytteliten sin tannkløing, er ene doen.. som blir gnagd i filler.. og jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør det. Det ligger en enorm brødskalk oppi doen, sammen med i allefall en halv kjeks og muligens fragmenter av en drue, men alikevel kan hun sitte kjempelenge og gnafse hvit plastikk.
Alle henvendelser til NTFs styre, skal gjøres via ntf@tamrotter.com
Ja - høres ut som samme ulla ... begge to. Men jeg er bekymret for øynene - sabla lange spisse tenner. Men det er kanskje ikke så stor fare siden blå stapper hele mulen og øynene og alt ned i fordypningene i knappesetet på sofaen; bare ørene og occiput som stikker opp. Nappetassen raser rundt som en pingpongball når han ikke får nappet - og når han gjør det, hopper han opp og ned som en springfjær. Jaja ... vi får vel se ...
Anita
Anita
Tenner er en ting - i motsetning til Mist har aldri Pytteliten bedrevet stort med tid til manikyr, så de klørne er fæle.. Prøver å klippe de en gang i blant, men blir til at det blir en klo eller to, også et par dagers pause.
Har ikke lagt merke til så mye knuffing i det siste (vel, unntatt her om kvelden da Pyttis var i løpetid og ble jagd hylende rundt i buret), men regner med at det kommer igjen, før eller senere.
Har ikke lagt merke til så mye knuffing i det siste (vel, unntatt her om kvelden da Pyttis var i løpetid og ble jagd hylende rundt i buret), men regner med at det kommer igjen, før eller senere.
Alle henvendelser til NTFs styre, skal gjøres via ntf@tamrotter.com
Det går bedre nå!Nappetassen raser rundt som en pingpongball når han ikke får nappet - og når han gjør det, hopper han opp og ned som en springfjær. Jaja ... vi får vel se ...
Men jeg måtte ha hjelp 
For det var liksom litt mye da både blåmann og gråmann sto på rekke og rad med hodet i hvert sitt knappehull, og den siste av gråbrødrene ble påført et voldsomt skrekkanfall da nesen hans kom i klem - nå var nok nok. Nappetassen ble stuet inn i en Ferplast Spinus og resolutt kjørt ned til Heidi for observasjon og identifisering. Der fikk han tildelt en bror av gangen, først en blå, så to grå - og siden levde de lykkelig sammen alle sine dager.
Stakkar'n er så leken at jeg tror det går rundt for ham - ihvertfall gikk det rundt for alle andre. Han begynner å tilegne seg nye fremgangsmåter for å sette fart i dem; istedetfor å bare bruke den klassiske krokodille metoden tar han nå også løpefart og hopper på dem, mens han krafser dem i sideflesket mens han herykt grøsser over hele kroppen - for så å rase veggimellom på egenhånd siden ingen andre gidder å være med. De ekte stakkar'ne blir liggende opp-ned der han veltet dem - og sånn fortsetter det mens han gapskratter (helt sikkert, jeg vet det). Jeg synes jeg har hatt lure og trollete rotter før, men denne gutten her - han er spinnvill. Kose? Joda - han har lært seg gleden ved å ligge i haug. Det vil si; dumboene ligger i haug - så tramper han på og over alle neser (ny variant) og hoder han kan finne, før han leggger seg. Ikke legge seg slik andre gjør - nei; istedetfor å senke kroppen ned til fothøyde, så trekker heller føttene opp til kroppen - for så å dumpe ned på andre av full tyngde etter å ha hengt i luften en stund.
Litt stønning er det vel kanskje fra haugen, men ingen står på hodet eller stikker av. Utrolig fremgang - det var Heidi gjorde det! :konge: Anita
