
Og jeg håper jeg har gjort det riktige...
Som de fleste kanskje har fått med seg så jobber jeg i dyrebutikk, og her i oslo by er det mye rart som vandrer på to ben. Det kom en man inn i butikken i stad og ville selge rotte unger. Beklager sier jeg vi har ikke plass og vi tar inn fra fast levrandør. Han blir noe arg på meg da dette bare var snakk om 3 små rotte gutter og jeg kunne vel bytte en av de jeg hadde med de tre han kom med




Da kjenner jeg sinne og gråten stige ganske heftig i takt, han tar den ene og setter på armen min. Og ja hva skal jeg si, det er det met skrøpelig jeg har sett i hele mitt liv. Du kunne, ikke bare se men kjenne knoklene i kroppen på den lille fyren. Og han satt der å titta på meg, han krøp kjapt opp i nakken på meg og satte seg under fletta min. Og når den kvalme karen kommer med den stygge møkkete røyk gule hånda opp mot nakken min for å ta han tilbake og puster på meg med alkis pusten sin, sier jeg mens jeg rygger tilbake "jeg gir deg femti kr for han"...
Jeg tar han på bakrommet, ville unngå å ta han inn på dyre rommet, og setter han i et reise bur. Gir han litt mat som han kaster seg over da det virker som han aldri har fått mat før... og han sleiker vann av fingerne mine. han klatrer så høyt opp i buret som mulig og bare "sitter" på sprinklene, nekter å gå ned i bunn av buret. Hva i all verden kan det være godt for?
Huff... Jeg vet at jeg har gjort noe dumt i forhold til risikoen på hans helse og helsen til gutta hjemme. Men han skal rett hjem i karantene i hvertfall 3 uker om ikke mer så skal han til full helse sjekk før han introduseres for de andre...
Kan noen si at jeg har handlet riktig, kan det forsvares i forhold til gutta hjemme??? Og hva gjør jeg nå?
Han er kjempe fortrolig og sovnet i hånda mi med det samme, han er husky, men han er helt møkkete grå i det hvite og sort under neglene.
Men bortesett fra det ser han men det blotte øye frisk ut. Rene klare sorte knappenåls øyne, ikke tegn til diare eller avføring og han har god appetit og drikker...
Det han mangler vet jeg han kan få av meg, et godt trygt kjærlig hjem og et fint navn som står til hans personlighet og historie. Noen forslag?
Ps... beklager alle skrive feil som mest sannsynlig har sneket seg inn, men dette skrives i frustrasjon og sinne...