Jeg har merket at noe var galt de to siste dagene, da hun har vært slapp,
ikke spist hard RM og drukket minimalt med vann, men hun hadde fått i seg et par agurkbiter om dagen, og jeg hadde gitt henne vann..
Denne uka jobber jeg hos dyrlegen, og jeg skulle ta henne med i dag, men det ville hun tydligvis ikke.. De to sist kveldene lå hun siden av med i senga, helt til jeg ble stuptrøtt.
Jeg måtte ta henne i buret for jeg var så redd for å kvele henne.. Det virket nesten som om Isi skjønte at noe var galt, inni buret,
bet hun Jippie i nakken, så Jippie har lite hår der, når de to var ute sammen,
og Jippie lå på fanget mitt, kom Isi og la seg siden av..
Jippie bet heller aldri, ikke hosmeg hvertfall, uansett hvor mye vi tok på henne, og unasett hvor vondt hun hadde det, bet hun aldri, ikke én gang.
Jippie var ei nydelig liten frøken som alltid skulle ha kos,
både av kjente og fremmede.. Jeg merket hun var spesiell fra starten av..
Hun ble fort trygg, og ville være med overallt.. Jeg må ærlig innrømme jeg hadde vansker med og bli vant til LVI hennes..
Om kveldene hadde hun anfall, riktig nok ikke hver kveld, men et par ganger i uka..
Nå kan jeg ikke fatte hva som har skjedd..
Jippie, du var spesiell, du kom alltid og trøstet meg når jeg var nede, kunne ligge og sove dagen lang på fanget eller skuderen min,
men ville også leke med Isi. Hvem skal trøste meg nå? Nå i denne vanseklige tiden!
Jeg klandrer deg ikke, vennen, jeg vet du kunne hatt det bedre uten LVI, det fortjente du ikke, men jeg vet du hadde det fint hos Ida, og jeg vet du hadde det fint her..!
Jeg ville ikke miste deg, ikke nå, når jeg trengte deg som værst. Hvem skal ligge på skulderen min i en evighet for å kose i håret mitt?
Hvem skal hilse på alle kjente som kommer? Hvem skal stjele sokkene mine?
Ingen, Jippie.. Bare du.. Det var din jobb, sant? Jeg skjelver her jeg sitter, og jeg ser ikke tastaturet lenger, for jeg vet, at når jeg skal på jobb, får jeg ikke se deg lenger.!
Du var så liten der du lå på gulvet, jeg prøvde og få liv i deg,
hjertet ditt banket av og til, men det var for sent, du hadde det for vondt. Jeg er glad for at du sovnet stille inn her, og ikke hos dyrlegen,
men alikevel, vil jeg ikke at du skal være borte fra meg. Jeg trenger deg, VI trenger deg.
Jenta mi, håper du får det gått. Uten smerte. Med sokker du kans stjele,
og noen du kan kose med like lenge du kan med meg.
Du kommer alltid til og være hos meg, du vet det?
Savner det fryktelig mye Jippie
Unnskyld jenta mi, jeg klarer ikke skrive mer,
tanken på at du er borte gjør meg syk, virkelig syk.
Ta godt vare på de andre på ostemarkene,
jeg vet du blir tatt gått i mot, du er så snill..!
