De var 5 uker og 1 dag da vi fikk dem inn, og de var friske og fine, fri for utøy og hadde god vekt, den største gutten veide 106 gram.
Problemet var at de var så fryktelig redde, og jenta var jo alene, så jeg tok med 2 av mine jenter, som adopterte den lille med det samme. Selv om guttene var 4, var de også veldig redde, så jeg tok med en av mine gutter som jeg satte inn til dem. Også han adopterte de små med det samme.
De er trygge på meg nå, jeg legger hele overkroppen min inn i buret, og da kommer de og klatrer på meg og kryper opp i nakken min. Men de blir redde når jeg tar dem ut av buret. Mine rotter kommer til å bli værende der, på jobben, til de små er trygge, og jenta vil kun bli solgt til noen som har rotter fra før, så hun slipper å bli alene.
Det var så morsomt å se hvordan de forandret seg og ble tøffere, de små, med en gang det kom større, trygge rotter inn til dem, så det frister jo å ta med hele gjengen hjem, men jeg har dessverre fullt opp...
Vi kommer ikke til å selge disse rottene før de har blitt tamme, og jeg har frie tøyler når det gjelder dyrene, så det blir brukt enormt mye tid på dem.
Håper bare det kommer seg, og at de blir fortrolige etterhvert, de er så nydelige!! Blir litt usikker på om det er riktig å knytte dem så veldig til meg, for de vil ikke gå til noen av de andre.
Hvis de blir trygge også utenfor buret, er det da god sjans for at de vil godta andre mennesker, selv om de er sterkt knyttet til meg, eller vil de nye måtte gå gjennom den samme prosessen en gang til?
Jeg har hatt mange rotter oppigjennom årene, men aldri har jeg opplevd så merkelig oppførsel før... De er redde, men de søker trøst hos meg, selv om de ikke er veldig vant til mennesker...
Vanskelig å forklare hvordan de oppfører seg, jeg blir jo så knyttet til dem også, når de er sånn mot meg, så jeg kommer til å holde dem tilbake til jeg finner de perfekte familiene til dem.
Heldigvis er det jeg som har ansvaret for dyrene, så jeg setter bare en "ikke-tilsalgs-lapp" på dem til jeg finner noen som vil ta godt vare på dem
Samboeren hadde aldri gått med på å få flere dyr, da vi også har katter, kaniner og marsvin, 3 av hver 
, så 25 dyr er nok 
Oi!! woot, endelig en som er værre(bedre) en meg 
) er litt reservert for ting/personer/dyr de ikke kjenner, men er de trygge og avbalanserte skulle vel ikke nytt hjem og nye eiere være noe problem tror jeg 