Da jeg kom hjem sprang jeg jo bort til burene for å hilse på alle sammen. Først jentene som kom alle springede og spoinkende ut

Men da jeg kom bort til "gamleguttene" var noe galt

Min elskede Fernando kom ikke til luka


Jeg roper og blåser på han, men liten reaksjon

Jeg prøver å få i han mat, og det eneste han vil ha er litt varm grøt han slikker i seg fra fingeren

Jeg reiser på klinikken hvor jeg jobber og får han avlivet.


Han var litt pjusk da jeg reiste på ferie, men ikke noe jeg tenkte spesielt over. Har snakket med mamma som passet han og han har vært ute hver dag, koset, spist og leket. (Fernando var mammas yndling, så hun har lagt godt merke til det) Det har nok kommet ganske fort de siste dagene uten at mamma har tenkt over det, hun kjenner de jo ikke så godt som meg. Og så lenge han har spist, koset og virket i form har hun ikke lagt merke til noe forandring. Kun i går kveld var han mindre aktiv, men mamma tenkte ikke så mye over det. Jeg sender han til obduskjon på mandag for svar.
Fernando var fra mitt første kull, et ups kull som det har vist seg å være mye dominans og aggresivitet. Han har også vært alfa i sitt bur med tendenser til dominans og jeg vurderte å kastrere han en periode, men han ble snill gutt igjen og levde i harmoni med hele flokken.
Mot meg var han ellers den snilleste rotta jeg har hatt. Jeg kunne gjøre alt med ham, legge han på ryggen og kose maven til han sovnet var noe av det beste han visste... Han var min kosegutt og en skikkelig godgutt.
Spesielt å miste noen man han kjent og hatt siden han ble født, og trist at han måtte forlate meg så tidlig. Men det var det beste for ham stakkar.
Sov godt Fernando (26.januar 2006-31.mars 2007)