Vettskremte..:(

[Dumle]

Hallo

Jeg har mange års erfaring med rotter, og jeg har hatt mange forskjellig. Noen har krevd mye tid for å bli håndtamme, andre har omtrent blitt det på dagen

MEN, jeg var altså ute å kjøpte to gode gutter fordi jeg savner gutte rotter.. Jeg gledet meg til selskapet de kunne tilby, men den gang ei

Når de kom hjem til meg stod det lille buret klart til dem. Det er jo lettere å få rotter tamme i et lite bur hvor det fort blir kjedelig å være. I buret har jeg nå kun det nødvendigste, og ikke mer enn det. Den første dagen fikk de være helt i fred, den andre dagen bare var jeg mye utenfor buret dems og snakket med dem. Dagen etter det igjen hadde jeg hånden helt i ro inne i buret og ventet spent på første snuset fra dem. Vet dere hvor lenge jeg satt og ventet for å se en nyskjerrig snute komme ut av huset og luskende mot hånda? Jeg satt i tre timer, og ikkeno skjedde!
Jeg har derfor etter dette bare prøvd å snakke med dem, holdt hånden i ro ved dem, prøvd å friste dem med noe godt, hatt buret åpent så de kan komme ut hvhis de vil osv.

Nå har det gått tre uker og ingen av dem har enda kommet bort til hånda mi. Med en gang de ser meg stivner de fullstendig, og jeg har nå begynt å droppe det med å ha hånda inne i buret og bare snakket med dem. Jeg har også latt døra til buret være åpen, men så lenge jeg (eller andre) er utenfor eller rundt buret så stivner de helt for at vi ikke skal "se" dem

Nå begynner jeg å bli frustrert, for jeg har aldri vært borti sånne rotter. Rotter pleier da generelt å være nyskjerrige, men disse e jo ikke det i det heletatt! Jeg synes fryktelig synd på dem, for i det lille buret der kan de umulig få nok trim og de kan jo ikke ha det særlig godt når de er så redde. Jeg sliter tilogmed når jeg skal gjøre reint buret dems..

Jeg trenger nå virkelig tips for å få disse rottene litt mindre vettskremte..

- Håper og takker for alle svar :pir:

[tantepose]

Jeg ville nok prøvd "gensertrikset".Ta på deg en stor god genser og planlegg noe du kan sitte iro med en stund,tv,pc e.l.Ta dem rolig en for en(pass på at du tar dem inn i hele hånden,uten mulighet til å rygge),mens du godprater rolig.Sett dem raskt inn i genseren og sett deg ned.Godprat innimellom men la dem ellers være ifred.Jovisst er de litt redde først,men det gir seg nok.De får høre hjertet ditt og kjenne varmen din,og bli trygg på deg.Dette anbefaler jeg å gjøre ganske tidlig etter man har fått nye rotter.La dem finne ut at du er varm,trygg og forutsigbar.Tar nok noen kvelder siden de er så sky,men de blir nok mye tryggere på deg etter hvert!

[Ailani]

Enig med det der ! + at mye kos pleier å hjelpe! Ikke tvinge dem, men hvis det først skulle komme bort eller la deg plukke den opp så kos masse med den Gi den godbiter fra håden din også, det har hjulpet mye hos oss!

[Dumle]

Jeg hadde den ene gutten i genseren istad og der falt han fortere til ro. Det er andre eller tradje gangen han er i genseren. Greit nok så gjorde han i fra seg inne i genseren, men gjort er gjort (virkelig flott humor )

Han andre ser ut til å like seg bedre under håret mitt, og jeg fikk også mitt første kyss av han idag Han har også vært i genseren et par ganger, men først nå han var rolig.

Skal fortsette å gjenta det hver dag sånn at de blir vant med at jeg ikke symboliserer annet enn godbiter og kos :konge:

Med andre ord: Vi er på vei

Godbiter funker ikke enda... Har prøvd med masse forskjellig, men det er for skummelt enda..

Snakker med dem hver gang jeg er rundt dem, også når jeg driver med andre ting enn dem. Det har jeg alltid gjort med alle rottene mine.

Hovedgrunnen til at de er så redde er jo nettopp mangelen på kontakt med mennesker. De var jo i dyrebutikk når de var mindre og ble ikke preget som de burde. De er liksom tre og fire mnd gamle og de har nettopp kommet til meg, og de har frem til nå hatt manko på kontakt.. Men det finnes ikke vondt i dem, de er bare snille, bare litt vettskremte :rottehode:

[Plastpose]

Virker som om litt menneskelig kontakt var det som skulle til ja!

Når jeg fikk mine to rotter så hadde de fra før av vært i dyrebutikk uten kontakt med mennesker annet enn ved burskift og slikt.

Jeg gikk fatisk rett på sak når jeg fikk dem, etter at de hadde vært inne i sitt nye bur et par timer tok jeg dem ut og satte dem på skuldrene mine, der fikk de være resten av dagen og de hadde faktisk sovet litt og virket ganske komfortable.

Men de var fremdeles langt fra helt trygge, det tok en hel uke før de endelig torte å komme bort til bursprinklene når man kom bort til buret, du aner ikke hvor lykkelig jeg ble.

[Dumle]

Jeg ble veldig glad når jeg igår mottok mitt sørste kyss av ene gutten, var en skikkelig lettelse...

Satt også fra elleve til ett inatt med ene rotta i genseren og etterhvert tok han til motet og stakk hodet frem.

Jeg skjønner bare ikke helt hvordan dyrebutikker kan ha rottene så lenge.. Det er jo ikke akkurat bra for dem da...

[rottegal]

Alle rotteunger jeg har fått har alltid sovnet på magen min.
Fortsett og kos med dem så skal du se at gutta blir glade i deg.
Nemi fra dyrebutikk,hadde klart å komme seg ut av buret her om dagen,når jeg fant henne hoppet hun mot meg av glede,så de blir fort knyttet til en

[Dumle]

Det er liksom bare det at jeg har hatt så mange rotter oppgjennom årene, og mange av dem har vært vettskremte, men ikke så lenge...

Men nå har jo disse gutten vært i butikk fra kanskje 8 ukers alder og frem til tre og fire mnds alder... da er det jo ikke så rart..

Det ordner seg nok til slutt

[Woodgirl]

Har lest igjennom tråden her og lurer faktisk bare på hvordan det går med guttene dine nå. Det har jo gått en tid og er nysgjerrig å høre.

[Dumle]

Det går bedre, faktisk.

Det vil si; Etter at Munti var borte i mange dager har han faktisk slått seg mye mer til ro, og er nå konge i buret.

Koda er fortsatt svært sky, men han kommer bort å lukter på når Munti har gjort det... Han hermer på en må¨te etter burkameraten sin, snålt

[Woodgirl]

Så hyggelig å høre. Det å være ute og overleve "ei vinternatt" kan nok gjøre mye bra for en liten sart sjel. Han har nok blitt tøffere og mer selvsikker og lærer nok bort til kameraten sin ettehvert. :pir:
Det er ganske mye sprik i personligheter og selvtillit inni buret hos mine damer også. Alt fra fryktløse til hysterisk nevrotisk....hahaaa..

[Dumle]

Ja, det er utrolig hvor mye personlighet det er plass til i disse små individene våre