Hjemkomst-temming....

[lille lakris]

det vil jo være individuelt hva som funker best for hvert lille rotteindivid.
jeg brukte f. eks evilang tid på å temme Mira, hun var ung men lite håndtert (fra butikk). jeg lot henne være mye ifred, men etterhvert tok jeg henne i hånden i korte øyeblunk, for så å sette henne rolig ned i matskålen. noe bedre ble hun, men det skjedde ikke noe magisk før hun fikk en kompis. da ble hun den tøffe, trygge Mira jeg har hatt så mye glede av. Malawi var håndtam (oppdrettsrotte), men tok likevel rollen som den forsiktige sammen med Mira. og meg.

ellers har jeg mange ulike små personligheter nå, alle er tamme på hver sin måte- og det får de lov til. men- siden burene står oppå hundebur, pulter og kommoder, kan jeg ikke bare la dem gå løs- jeg tar dem ut av buret og så inn på sofaen eller sengen, mens hundene må bli igjen. det kan nok finnes unntak, men jeg venter IKKE at rottene skal føle noen tilhørighet til hundene. rottene er en flokk, hundene en annen, og jeg er sjef(?) for begge...

det er slett ikke alltid jeg gidder å vente på dem om de er treige. jeg lar dem komme til meg, så løfter jeg dem ut av buret. ofte "ombestemmer" de seg i døråpningen, men de har ikke vondt av å bli tatt i, forsiktig og rolig. de har aldri ombestemt seg igjen når de først kommer på armen min. jeg setter meg sammen med dem i sofaen, så får de rase rundt og drive med sitt. innimellom kommer de til meg. andre ganger tar jeg dem, holder dem litt, slipper dem igjen, gir en liten godbit. frihet er bra, men av og til må de faktisk tas i. jeg har hatt rottene mine MYE hos veterinær i det siste, og får skryt for trygge og snille rotter. de kan godt pipe, rygge eller protestere på annet vis, men aldri bite! and no hard feelings afterwards...

kullet jeg hadde for en stund siden ble litt sånn prøve-og-feile, men de ble bra synes jeg. jeg tok i dem fra en ukes alder, håndterte dem daglig fra de var to uker, og ga dem mer individuell oppmerksomhet etterhvert. jeg tok i alle, det fikk de ikke velge selv. de ble preget på meg. men personligheten deres var jo forskjellig, noen likte det ene og noen likte det andre. ja, jeg tok i dem og tok dem ut av buret, ble satt inn igjen før de rakk å savne noen. som små alltid med en søster eller bror. det varte ikke lenge før de stormet burdøren når de så meg! ingen skade skjedd, altså. de ble trygge og fine. minstejenta litt forsiktigere enn de andre...

det finnes nok noen grunnregler for temming, helt klart. men så er det jo et spørsmål om hva som passer den enkelte eier og rottesnute...

[Cecilie Klem]

Hei, vi har akkurat fått to nydelige svarte jenter fra dyrebutikk. De virket veldig tamme i butikken, så jeg tror de er fine. Vi fikk veldig sterkt anbefalt å ta dem så mye som mulig ut av buret de første dagene, så her er det ikke mye venting ved buret... Den ene er enklere å få ut, men begge har vært mye ute allerede (andre dagen i dag). Synes det virker som om de tar det pent. De verken biter eller piper. Den ene vasker seg og gjør gnagelyder i fanget. Er det et godt tegn? Og er det ok at alle i familien holder dem de første dagene? Eller skal de venne seg til en og en? Blir kjempeglad for svar!

[rottegal]

For å være ærlig har jeg alltid bare latt rottene hilse på hverandre på et nøytralt sted også har de bodd lykkelig sammen siden ;P

[Woodgirl]

Et par av mine rotter,omplasseringsrottene, må jeg noen ganger dra ut av buret men når de er ute er det greit. Da trives de på skulder og på skrivebord. Men jeg må si at noen av rottene er mye inni buret hvis de selv kan velge. Den yngste rotta mi, Anat, er litt av en tøffing inni buret men er mye mer forsiktig utenfor. Hun er ikke redd for hånden min da hun er oppdrettsrotte fra Ki men hvis jeg står nære buret og har henne på skulderen vil hun gjerne tilbake i buret igjen. Det er jo et godt tegn også at hun trives i buret sammen med flokken. :konge: