Hvorfor er det så mange oppdrettere som velger å unngå avl på rotter med Headspot? Mener å huske at det har noe med highwhite og megacolon å gjøre?!
Noen som gidder å fortelle rustene meg om det ?
Headspot
Moderator: Moderatorer
-
lille lakris
- Alfatryne
- Posts: 1238
- Joined: 31 Aug 2005, 18:34
- Location: Moss
- Contact:
søk også på "high white and megacolon in rats" på google.
http://www.lakrisklubb.piczo.com
-for deg som er glad i lakris
http://www.johannazoo.webs.com
-besøk min dyreside!
-for deg som er glad i lakris
http://www.johannazoo.webs.com
-besøk min dyreside!
Jeg mener ikke den artikel er helt up to date. Det mener jeg Henriette sagde sidst der blev snakket om den.Rikke wrote:Grei side om MC:
http://www.zen-rats.dk/zen-rats/default.asp
Gå videre inn på Info om MC...
Annbritt Jørgensen
www.tamrotten.dk
www.tamrotten.dk
Jeg har forsøkt å skaffe meg oversikt over problematikken på nett, og se om jeg kunne finne noe ny informasjon. Tror jeg klarte å grave opp noe:
Megacolon (MC) er bedre studert hos mus og mennesker enn hos rotter, så man er ikke 100% sikker på at det er de samme genetiske markørene som forårsaker sykdommen hos rotter som i de andre artene. Når det gjelder mennesker, finnes det både dominante og recessive former som er arvelige. Man mener at det også gjelder rotter. Selv den dominante formen vil bare slå ut i en viss prosent av tilfellene, slik at det er mulig for en dominant MC-rotte å være bærer av sykdommen til sitt avkom.
Hvis man har en dominant utgave av et MC-gen, vil det altså ikke hjelpe å avle dyret med en self.
Når det gjelder de recessive formene (vanligst?), er det visst slik at de kan bli dødelige for avkommet hvis man parrer 2 MC-bærere med forskjellig genfeil. Det behøver altså ikke skyldes at den samme genfeilen dukker opp hos begge foreldrene på grunn av innavl.
I noen tilfeller regner man med at reccessive former kan gi en mindre alvorlig grad av MC, som kan avhjelpes. Rotter som er lettere rammet av MC kan hjelpes operasjon (dyrt) eller med spesialkost, avføringsmidler og massasje (tidkrevende). Det hender en sjelden gang at rotter først utvikler Megacolon i voksen alder. Det kommer nok an på hvor stor del av tarmen som er rammet, og hva slags kost rottene får til vanlig.
Fordi det er så vanskelig å skille bærere fra ikke-bærere, er det mange avlere som velger å være ekstremt restriktive i forhold til avl på dyr som kan mistenkes for å være bærere. Derav frykt for å avle på headspot og odd-eye, for eksempel. Selv om man har god oversikt over injene på begge sider i fire generasjoner bakover, uten et eneste tilfelle av MC, kan MC-mutasjoner oppstå på nytt.
Inger
Megacolon (MC) er bedre studert hos mus og mennesker enn hos rotter, så man er ikke 100% sikker på at det er de samme genetiske markørene som forårsaker sykdommen hos rotter som i de andre artene. Når det gjelder mennesker, finnes det både dominante og recessive former som er arvelige. Man mener at det også gjelder rotter. Selv den dominante formen vil bare slå ut i en viss prosent av tilfellene, slik at det er mulig for en dominant MC-rotte å være bærer av sykdommen til sitt avkom.
Hvis man har en dominant utgave av et MC-gen, vil det altså ikke hjelpe å avle dyret med en self.
Når det gjelder de recessive formene (vanligst?), er det visst slik at de kan bli dødelige for avkommet hvis man parrer 2 MC-bærere med forskjellig genfeil. Det behøver altså ikke skyldes at den samme genfeilen dukker opp hos begge foreldrene på grunn av innavl.
I noen tilfeller regner man med at reccessive former kan gi en mindre alvorlig grad av MC, som kan avhjelpes. Rotter som er lettere rammet av MC kan hjelpes operasjon (dyrt) eller med spesialkost, avføringsmidler og massasje (tidkrevende). Det hender en sjelden gang at rotter først utvikler Megacolon i voksen alder. Det kommer nok an på hvor stor del av tarmen som er rammet, og hva slags kost rottene får til vanlig.
Fordi det er så vanskelig å skille bærere fra ikke-bærere, er det mange avlere som velger å være ekstremt restriktive i forhold til avl på dyr som kan mistenkes for å være bærere. Derav frykt for å avle på headspot og odd-eye, for eksempel. Selv om man har god oversikt over injene på begge sider i fire generasjoner bakover, uten et eneste tilfelle av MC, kan MC-mutasjoner oppstå på nytt.
Inger