Merkelig Atferd

[Alvrina]

Dette er noe som har pågått en stund, og det har blitt merkeligere og merkeligere. Rottene det gjelder er Draco og Viper.
I begynnelsen, så du ut til at det var Draco som hersja med Viper, og Seth, den lille blå.. Men nå har situasjonen snudd seg.

Det rare er, at Viper, flekker tenner, freser og buster pelsen mot Draco. Ennå Draco ikke har gjort ham noe, unntatt noen ganger, da Draco har "mistet besinnelsen" og gitt ham juling av og til. Viper ikke har stoppet mens leken er god. Det som er enda mer merkeligere, er, at nå som vi har større bur, så er Draco blitt roligere, og Viper sprøere. Viper Hyler som en stukken gris om Draco nærmer seg, og han biter Draco i nakken, drar i pelsen hans og biter ham annsiktet... Draco reagrerer ved å puffe pelsen og å hvese litt.. Årsaken til det, er nok at han føler seg truet. Er jo ikke rart han blir forbanna, det hadde jeg også blitt, om en unge skulle dratt meg i håret hver dag!

Er jo ikke mer enn 1 uke siden vi vurderte å Kasterere Draco, fordi vi snynes han gikk for langt med å jage/jule opp Viper og Seth. Jeg trodde ærligtalt at det hadde tørna for Draco, da han jaget de rundt, fresa, puffa pelsen, og hoppet å gned kroppen mot sprinkelene.

Men Hvordan i allverden kan situasjonen snu seg såpass fort? For ikke lenge siden, var det Draco som var "problemet", og nå er det Viper

Hva kan vi gjøre for at situasjonen skal bli bedre, og at de kan omgåes hverandre?

[rottegal]

Kan rett og slett være det at viper har blitt så redd for draco at han ikke tar sjansen på at han kan nærme seg lenger.
Og nå som han er større tør han å ta opp kampen for å slippe å bli sjefet med.
Min tanke

[Ailani]

Kan være det ja.. Det var jo det som skjedde med Jumano på en måte, men alikevel ble han ikke slik du beskriver Viper er nå. Gikk aldri til anngrep på noen. Mest problematisk for oss å håndtere han.
Det som også kan ha skjedd er at det egentlig ikke var Draco som var problemet først og fremst før heller. Det kan ha v'rt Viper som ha plaget han eller no og til slutt sa Draco ordentlig i fra og gikk for langt. Nå som Draco er kastrert så er han sikkert ikke så lett å vippe av pinnen så de kan hersje mer med han så du oppdager det.

[Alvrina]

Draco er ikke kasterert enda
Vi ville først se om han ble roligere av å komme inn i et større bur, kunne jo være at han følte seg 'sammenklemt' med de tre andre.

[Ailani]

Hmm.. ok, virker som om han har roet seg ned? For meg virker det nå som om det er Viper som har blitt litt arg.. hmm.. kan Draco ha blitt mer Tolmodig? Uansett så vil det jo være dumt å la dem gå sammen når Viper er sånn.. uansett om det er draco som er der eller en annen. For enhver hadde sikkert tatt igjen da.

[Matmor]

Jeg har et par rotter som oppfører seg omtrent på samme måten. (Det har ikke vært så mye biting ennå, men så har jeg også stått klar og skilt dem stadig vekk.) Alderen er heller ikke så veldig forskjellig fra dine, ser det ut som. Den yngste fikk jeg nå nylig - han var fra et OBS!-kull, og så ut til å bli den eneste av rottene som eieren ikke fikk gitt bort.

Jeg ser at den yngste rotten er fryktelig usikker, og signaliserer aggressivt så det holder. Den eldste av rottene er også usikker - og han er ikke særlig god til å tolke signaler fra artsfrender. Kombinasjonen er ikke god De blir begge såpass stressa at jeg ikke kan avlede dem med mat, for eksempel. Foreløpig har jeg skilt de to problembarna, og plassert den yngste og engstelige sammen med den aller tregeste og minst aggressive hannen jeg har i et eget bur. Og jeg lufter ham bare sammen med de rottene han tolererer. Minstemann trives klart bedre med det enn å stå alene. Men han har fortsatt ganske mye "trø meg itte for nære"-fakter Så jeg forventer å arbeide mye med å få ham trygg framover.

Når det gjelder å få satt sammen de to som krangler, har jeg en ide om å sy en spesialveske med to rom, slik at de ikke kan skade hverandre, men er nødt til å være svært nær hverandre likevel. En til å bære om halsen. Tanken er at hvis den yngste kjenner kroppsvarmen og lukten av den han er mest redd for, over tid (type de velkjente 20 minuttene hver dag i en periode), uten å oppleve noe mer skremmende, blir han mindre redd etterhvert.

Siden jeg ikke har fått prøvd ut teknikken, vet jeg ikke om ideene mine er til noen hjelp. Men skulle du finne på noe lurt, vil jeg gjerne høre om det!

[Matmor]

Tenkte bare å si at "tvungen sosialisering" funket hos meg Jeg kom aldri så langt at jeg fikk sydd spesialvesken - det holdt med et par tykke genserermer. Så holdt jeg rottene inne hvert sitt erme, side mot side, mens jeg pratet rolig til dem. (Ikke helt enkelt med to sprellende rotter, men de roet seg etterhvert.) Nå står alle rottene i ett bur, og konkurerer om å klemme seg inn i det største sovehuset.

Rotter er rare. Men morsomme