Har hatt Vanilje og søstrene siden april i fjor, Vanilje har det siste halvåret levd med kronisk lvi. Jeg medisinerte henne for det i ca 1 månde uten at hun ble 100% frisk av det. Da sluttet jeg med det siden livskvaliteten hennes under medisineringen var betraktelig dårligere enn når hun ikke ble medisinert. Dyrlegen trodde kanskje hun hadde astma, men jeg tørte ikke medisinerer henne for det siden dosen på efedrinen var såpass sterk og jeg viste ikke om hun ville tåle det.
Natt til tirsdag begynte hun å få akutt pustebesvær(el astma anfall
) virket det som og hun ble ikke bedre, hun satt slik i en halvtime føre hun sluttet å kjempe og gav slipp i armene mine 
Utrolig trist å miste henne ettersom hun var den eneste av entene som faktisk ville kose, hun kom bestandig opp i fanget når hun var ute for å få kos av oss. Og hun kunne sitteder i timen av gangen med kosegnissing og øyepoping mes hun ble kost. Aldri laget noe problemer i gruppa si heller.
R.I.P Vanilje, sov godt og kos deg med lille my og de andre på de evige ostemarkene. Vi savner deg, spesielt søstrene dine