
For en tid tilbake kom jeg over en annonse her på NTF om en ensom herremann som trengte et nytt hjem. Etter litt til og fra ble det avtalen at han skulle få komme og bo hos meg. Linda var en snill engel og tilbød seg å ta ham med seg til Sørlandet, og derfra skulle Tora ta ham med til meg. Først var det snakk om at han skulle bli kastrert og at jeg skulle dele jentene mine og noen skulle få bo med Oscar. Men da det ikke passet med transport og time hos dyrlegen, fikk Oscar beholde ballene sine og jeg bestillte meg like godt en liten gutt også fra Tora til selskap for Oscar. Linda kjørte herremannen til Kr.sand. Der ble han værende en stund. Han hadde noe som vi har tolket som en byll som var sprukket og, mens han fortsatt var på Østlandet med Linda, grodd. Men hos Tora åpnet det seg litt igjen, og gutten fikk seg en tur til vet’en. Der fikk de bare beskjed om at det grodde fint, dr.dyr ville ikke røre det, og han fikk noe for løs mage. Mens han bodde hos Tora, var hun også grei og lot ham få sosialisere seg litt med guttebabyene og hun fikk velge ut hvilken som skulle bli med til meg på bakgrunn av hvilken som kom best overens med Oscar. Navnet var valgt, og Oscar valgte en av de små himalayatassene til å bli min Moco. På grunn av dette kunne jeg slappe av mht guttene da Tora tok turen til Bergen for ca 3,5 uker siden. Disse to har bodd fint sammen helt siden de kom hit. Det eneste litt merkelige der er at det er lille Moco som er sjefen. Han vokser fryktelig fort. Blir spennende å se hvor stor han blir. Oscar er en skjønning. Han er med på det aller meste, så lenge han ikke må holde seg fast, for da ramler han ned… Han har en forkjærlighet for å spise og gnage opp papir. I dag fikk han seg et bad. Det trengte han… Han var ganske skitten da han kom hit, men jeg lot være å vaske ham helt med en gang, siden de fleste rotter ikke er så begeistret for det, og jeg ikke ville ha den assosiasjonen på meg før han hadde noen andre inntrykk av meg. Ellers er Oscar en rolig og bedagelig, nesten litt sedat, fyr som ikke går av veien for en liten lur på sengen med meg. Han protesterer sjelden på noe og selv om han ser ganske pjusk og tynn ut, er han så søøøøt at det er vanskelig å forklare. Han er litt stiv og treg, jeg mener det er alderdomstegn, selv om jeg egentlig ikke har hatt noen eldre rotter før. Han virker som han trives godt her, og sitter fint og gnisser og popper på fanget fra tid til annen. Bilder kommer…