Om hunrotta ble syk av en grunn som ikke har noe med arvelighet og gjøre hvordan kan da dette føres videre ??
Som Sjobeng sier så er dårlig immunforsvar arvelig. Hvis en rotte blir syk mens en annen rotte ikke blir syk, og de har vært utsatt for noenlunde samme miljø, så er det sannsynlig (men ikke 100% sikkert) at den rotten som blir syk har et dårligere immunforsvar enn den som ikke blir syk. Når de to rottene har vært utsatt for forskjellig miljø, som for eksempel slik du nevner med spon eller ikke, så er det vanskeligere å avgjøre om den rotten som ikke ble syk har et bedre immunforsvar enn den som ble syk. Du vet jo ikke om den også ville ha blitt syk om den hadde gått på spon. Men vi vil ikke utsette rottene våre for dårlig miljø bare for å se om de blir syke, selv om det ville ha vært en metode for å luke ut de med best immunforsvar. Vi vet for lite om hvilke andre ting vi da påvirker, og å med vilje utsette en otte for plager er dessuten uetisk. Så det vi da kan gjøre for å sile ut rotter med dårlig immunforsvar, er å gi alle rottene så god behandling som mulig, og så fjerne de som likevel blir syke fra avlen. Det vil alltid være en større risiko forbundet med å avle på en rotte som har vært syk, fremfor en som ikke har vært syk. Når vi har et bedre alternativ (altså en rotte som ikke har vært syk) vil det være dumt å ta den risikoen.
Så 100% sikker kan du aldri bli , du kan bare gjøre det som virker minst risikofylt ut ifra det vi vet. Vi vet at rotter som har hatt luftveisproblemer oftere gir avkom som også har luftveisproblemer, enn rotter som ikke har hatt det. Det kan være tilfeldig, men det kan også være et tegn på at vi gjør det riktige ved å være strenge på å ikke bruke rotter som har vært syke.
Og hvordan kan man vær 100% prosent sikker på at aggresivitet er arvelig ?
Det kan man ikke. Men man kan se at aggressive rotter oftere får avkom som også blir aggressive, mens rotter som ikke er aggressive sjeldnere får aggressive avkom. Så sannsynligheten for at en spresifikk rottes aggressivitet er arvelig, er absolutt tilstede. Som med sykdommer, så kommer det mye an på hvor disponert man er for aggressivitet. Det finnes eksempler på aggressive rotter som ikke har gitt aggressivt avkom, akkurat som det finnes syke rotter som ikke har gitt sykt avkom. Men risikoen for at en aggressiv rotte gir aggressive avkom er større, da aggressiviteten ofte er forbundet med testosteronproduksjonen. Og de faktorene som påvirker hvor mye hormoner som produseres, er som regel arvelige.
Og man har en hann rotte som har bodd alene over tid er det jo ikke så rart at han vil banke andre rivaliserende hanner som kommer innefor territoriet .
Nei, det er ikke så rart, siden hannrotter er territorielle, og ikke vil tillate inntrengere fra en fremmed flokk. Derfor er det ikke en god ide å la en hannrotte bo alene (eller en hunnrotte for den del), hvis du har planer om å sette han sammen med andre hanner senere. Hvor lang periode de kan "tolerere" å bo alene varierer jo fra rotte til rotte, men jeg tviler på at en rotte tar noe særlig skade av å bo for seg selv en måneds tid. De fleste hanner vil kunne godta å komme inn i en ny flokk, eller å få tilført nye individer til flokken. Så da lir det igjen litt som med sykdom - det eneste vi kan gjøre er å luke ut de som IKKE tolererer dette, siden vi ikke kan teste rottene for om de er aggressive eller ikke. Vi vil ikke la alle hanner bo for seg selv en måned bare for å teste om de blir aggressive, da er det lettere (og mer etisk riktig) å fjerne de aggressive hnnene fra avl, uansett hva man tror aggressiviteten har oppstått av. Har man isolert en hann så den blir aggressiv, kan man jo heller ikke vite om den ville ha blitt aggressiv om man ikke lot den bo alene.
Og havor arvelig er defekter hos rotter? foreksempel så har jeg hørt om hunn rotter med to livmorer , det er vel skjeldent ?
Alle hunnrotter har på en måte to livmorer
http://www.biologycorner.com/bio3/rat_urogenital.html
Men jeg antar du mener en faktisk defekt. Jeg aner ikke hvor vanlig det er. Mange defekter gjør jo også at fodteret enten dør i livmoren eller ikke klarer å leve opp når den blir født, så det er vanskelig å si. For at en defekt skal være arvelig må den jo også være så lite ekstrem at rotten faktisk kan reprodusere. Men jeg kjenner ikke mange som med vilje vil arve på en defekt rotte uansett.
Når det står i avelsveilednigen at slikt er arvelig går jeg ut i fra at det er sant og respekterer det , men alikevel så skjønner jeg ikke dette 100%
Det står jo ikke noen steder i avlsveiledningen at all sykdom, all aggressivitet eller alle defekter er arvelige. Men det står at HVIS du tror at noe er arvelig så bør du ikke avle på den rotten.
For det går jo ann at rotter kan være reccesive for f.kes lufteveis plage selv om den kommer fra en frisk linje
Er ikke helt sikker på hva du mener her. Mener du at en rotte kan være mottakelig for sykdommer selv om den kommer fra en frisk linje? Ja så absolutt. Det er aldri noen garantier når man avler. Selv om du bruker bare friske rotter i avlen så kan du ikke med garanti si at de har et godt immunforsvar, eller at ungene kommer til å arve dette gode immunforsvaret. Genetikk er innviklet, og det er sjelden rett frem! Det er en hel masse faktorer invovert, både miljø og gener. Hvis for eksempel moren har manglet et næringsstoff under graviditeten, kan dette påvirke hvordan ungene blir, selv om det ikke påvirker moren selv. Sier man da at ungene har arvet dette fra moren?
Ellers så kan jo rotta man avler på uheldigvis være bærer av ette ller annent humbug så fører man det videre i neste generasjon uten og vite det selv ..
Ja, det er klart, bærer rottene på noe som man ikke legger merke til, eller noe som ikke komemr til uttrykk i nettopp den rotten, så kan det godt bli synlig eller komme til uttsykk hos ungene. Ungene er jo ikke kloner eller tro kopier av de voksne. Sammensetningen av gener (og husk, miljø) kan gjøre mye rart som vi ikke har oversikt over.
Så det er ikke rart om du føler deg forvirret, det gjør vi alle sammen! Det viktigste å huske på er at vi må gjøre så godt vi kan utifra det vi vet, det vi tror vi vet, og det vi erfarer. Er du usikker på om rottene dine er "gode nok", så la heller være å avle til du er mer sikker, og prøv å skaffe deg mer kunnskap om hvordan ting henger sammen. 100% sikker vil vi uansett aldri bli, men vi får prøve å hjelpe hverandre så godt vi kan.
Men sikker blir vel ingen det er jo som den berømte nålen i høystakken og finne ut hvordan avkommet blir .
.Den eneste måte for meg å la noen av rottene mine få et godkjent kull må være at jeg kjøper en hunn eller han fra en oppdretter og låner en godkjent make fra en oppdretter.. 
