Mina var 2 år og 3 måneder. Hun ble operert i september 08 for svulst bak venstre forlabb. Etter det var hun sitt gamle, gode bølleskinn en lang stund før vi oppdaget en klump bak ved halen for ikke så lenge siden. Det viste seg å være et lyskebrokk. Vi ble enige med dyrlegen om at vi ikke skulle operere, men la henne leve og kose seg så lenge hun ikke viste tegn til å ha det vondt. De siste dagene begynte hun å holde seg litt mer for seg selv, og jaget de andre når de kom. Da hun i tillegg var en gammel dame, valgte vi å avslutte livet mens hun fortsatt var på topp.
Natta, lille turbo-bølla vår! Nå kan du hoppe og sprette så mye du bare vil uten noe problemer!
Juni skulle ikke avlives enda. Hun skulle leve i flere måneder, om ikke et år til. Missy, derimot, ble dårlig i helgen med veldig opphovnet bakben og null energi. Vi holdt på å gå til dyrlegevakten 1. påskedag, men valgte å vente til Mina skulle tas. Missy kviknet til, og er nå helt fin, men i stedet ble Juni plutselig dårlig.
Vi merket det ved at jentene våre skulle få pølsebit, noe Juni alltid er først for å ta. Da de andre hadde fått sine, var ikke Juni kommet enda. Jeg fant henne i et rør der hun lå og sov. Ga henne pølsebiten, men kan ikke vite helt sikkert at hun spiste den selv. Torsdag kveld var hun merkelig i oppførselen, og vi ble bekymret. Da vi kom hjem i går kveld oppdaget vi at hun var helt slapp og orket ingenting. Vi tok henne ut og prøvde å gi henne kyllingbiter, men hun klarte ikke å holde dem selv. Etter å ha sjekket litt på forumet skjønte vi at det måtte være hjernesvulst. I løpet av natten fikk hun problemer med å tygge, og frem til dyrlegen åpnet i formiddag satt hun og slikket på agurkbiter for å få i seg væske. Juni ble med Mina på veien til Molly.
Natta, lille utbryteren vår! Nå slipper vi å låse burdørene, men prøv å ikke krangle så mye med Molly.
Alltid trist å miste de små, men de har i hvertfall et relativt langt og godt liv bak seg.