Bailey beit meg

[Tiannina]

I går tok jeg med Bailey til min mor, og han sov i et ganske okei hamsterbur i natt. Ikke viste han tegn til å føle seg usikker eller redd eller.
Han virket faktisk mer frempå og nysgjerrig enn han er hjemme med de andre.

I stad strøk jeg ham over hodet og ryggen og da snudde han hodet bakover og beit meg!
Det var ikke noe særlig dypt tror jeg, men det blødde veldig!
Er det fare for sykdommer og slikt, så jeg burde sjekke :

Bailey er snart ett år ogkom til meg fra dyrebutikk da han var rundt 2 mnd.
Jeg har jobbet med ham, men aldri klart å få ham tam.
Han misliker å bli løftet, men har ellers synes at det er greit å bli tatt på.
Han har bitt meg før, men da fordi jeg stakk fingrene inn mellom sprinklene i buret.
Han er litt aggressiv mot burkameratene, men har ikke bitt meg når han har vært ute av buret eller jeg har tatt på ham inni buret før.

Burde jeg tolerere det og bare glemme det?

Tror ikke at han har vondt noe sted, for jeg løftet ham før i dag og da syntes han at det var greit. Men nå i stad, da jeg klappet ham så beit han..

Forslag til hva jeg burde gjøre?

[Matmor]

Slik du beskriver situasjonen hørest det ut som om turen ut kan ha gjort ham mer engstelig og bokstavelig talt "på hugget" enn til vanlig. En hanrotte som blir satt tilbake i buret etter en natt borte fra gjengen er antagelig ganske på vakt mot burkameratene. Sånn sett synes jeg du skal gi ham en sjanse til, men ta med i betraktningen hvis detblir aktuelt senere, at han kan reagere slik på stress.

Når det gjelder førstehjelp ved rottebitt heter det 1) vask såret 2) desinifiser såret og plastre/forbinde det 3) vurder vaksinebehov.
Hvis du ikke er beskyttet av stivkrampesprøyte heter det lege/legevaktsbesøk. Hvis bittet er stygt (sårkanter som spriker, kraftig opphovning eller rødme i hud), og du tror det er fare for betennelse kan det være nødvendig med en antibiotikakur. Anbefalingene når det gjelder antibiotikaprofylakse mot rottebittfeber varierer.

[heidiii]

Hva mener du at alternativet til å tolerere det vil være?

[Tiannina]

Matmor: Han var ikke aggressiv i går da jeg slapp han inn igjen til kameratene, men han er litt aggresiv og dominant ellers.

Kan hende det.. men jeg tar lissom med i betraktning at han har bitt meg før da. Ingen av de andre har det, uansett om de har vært redde eller ikke.

heidiii: Tror jeg ville valgt å prøve å få gitt ham bort, selv om det er vanskelig med en slik rotte. Jeg tror ikke han biter for at han går inn for å angripe meg, men han er ikke tam og er usikker.
Han har blitt litt bedre. Men ingenting jeg har gjort har gjort at han har blitt særlig mer tam.
Hvis muligheten hadde vært der, hadde jeg nok prøvd å gitt ham bort til noen som har mer erfaring med slike rotter.

Kastrering hadde vel ikke hjulpet. Siden jeg tror han gjør det fordi han er usikker, hvertfall ikke bare fordi han er dominant.

Avliving kommer langt ned på listen min, siden han ikke er syk og heller ikke sånn at han angriper meg. Han beveget seg sakte da han beit meg. Han løp ikke rundt og bare hogg tak.

[tantepose]

På hvilken måte skulle det hjelpe å gi ham bort?

[Tiannina]

For jeg har ikke så mye erfaring med rotter, hvertfall rotter som ikke er tamme,
og hvis han hadde blitt gitt bort til noen som har erfaring med nervøse og ikke-tamme rotter,
så hadde han sikkert blitt mer sikker på mennesker og fått det bedre.
Kan hende han beit fordi han er usikker.

[Matmor]

Han beveget seg sakte da han beit meg. Han løp ikke rundt og bare hogg tak.

Hørtes ikke bra ut Jeg regnet med at du kanskje hadde kommet uforvarende på ham med hånden, og at han bet i forsvar mot en innbilt trussel.
Hvis han snudde seg pent og pyntelig og bare bet til, er det mer sannsynlig at han signaliserte på en ikke akseptabel måte at han ville være i fred.

Når man har jobbet med å få en rotte trygg i 8 måneder og føler at dette går gal vei er det naturlig å være bekymret både for egne fingre og for at rotta skal bruke samme taktikk overfor burkamerater Særlig når han beskrives som litt aggressiv og dominant overfor de andre rottene.

Foreløpig har jeg ikke truffet en rotte som har vært både dominant og redd, men jeg ser ikke bort fra at kombinasjonen finnes. Jeg bare lurte på om grunnen til at han bet ikke så mye var redsel og usikkerhet, som at han nekter å se deg (eieren) som "æresrotte" og sjefen over sjefen? For i så tilfelle kan det hende kastrering hjelper.

Omplassering til ny eier/ny gruppe/alenetilværelse hjelper noen, og forverrer angst og aggresjon for andre. Kastrering hjelper mot angst og aggresjon for noen rotter, men det er også en fare for at rotta blir mer engstelig, samt at alle inngrep har en helserisiko. Men uansett hva man gjør, får det konsekvenser for rotta og kanskje burkameratene. Min erfaring så langt er at som regel er det feil å gjøre ingenting... Jeg vet ikke hva slags erfaring du har med rotter fra før, men hvis den er begrenset - har du noen i nærheten som kan se på adferden til den unge rottemannen og komme med innspill? Forum-råd blir sjelden helt det samme.

Jeg synes ikke dette er lette valg å ta på vegne av egne dyr som slår seg vrange (eller kommer skadeskutt allerede), og pleier gjerne rådføre meg med andre selv før jeg bestemmer meg. Gode omplasseringshjem for biterotter henger ikke på trær, så som regel må man takle problemene selv. Til tider med hansker...

[Tiannina]

Han er nervøs ovenfor mennesker, men den dominante i buret.

Jeg snakket til ham og lot ham snuse på meg før jeg strøk ham over ryggen..

Jeg har bare hatt rotter i litt over ett år, og det var ikke noen sjef i buret mitt før Bailey kom i juli 08.
Vet bare om to som har rotter her i nærheten og begge har jenter og de har heller ikke hatt rotter i mer enn 1-2 år.
Dyrlegen her vet heller ikke noe særlig om rotter.

Jeg har tenkt på kastrering før, en stund var det ille mellom ham og en av de andre, men det ga seg.
Men allikevel blusser det opp igjen innimellom.
Kastrering kunne jo vært et alternativ, men det kan vel slå feil det også,
og da får jeg enda mer problemer, hvis han ikke kan være sammen med de andre.

For en liten stund siden holdt jeg ham fast for å få behandlet ham for lus,
og da måtte jeg holde ham på en måte som umulig kunne være behagelig, men da bare survet han litt..
Gjorde ikke tegn til å ville bite eller angripe da..

Får rådføre meg litt med en veterinær som har peiling på rotter.

[Christi]

jeg synes det kan virke som Bailey sliter med en kombinasjon av å ikke være helt trygg og å være veldig dominant. Nå vet jeg ikke hva du har prøvd så langt men jeg kan jo fortelle om min egne lille tyrant, Sam:

Jeg hadde en veldig dominant rotte som av og til prøvde å dominere meg og samboern min ved å smånappe i fingertuppene våre. Han stod på to og prøvde å dytte hånden min i bakken og hvis jeg lot ham dytte hånden i bakken fulgte han alltid opp med å tisse på hånden. Han bet riktignok ikke så hardt at det gjorde vondt, men jeg fulgte alltid opp slik atferd med å legge ham på ryggen og klø og rufse opp pelsen på magen hans, og klype lett i den løse huden rundt kjeven hans. Så holdt jeg ham slik til han pep eller viste underkastelse på en eller annen måte, lot han rulle seg over på magen og begynte å klø ham i nakken og på hodet - "grooming" slik rotter gjør etter at de har sloss. Denne behandling gjorde alltid at han ble kjempekosete, underdanig og "snill" etterpå.
Hvis du skal prøve dette bør du nok ha på beskyttende arbeidshansker eller lignende.
Hva har du prøvd mhp på å gjøre ham mer tam? Har du prøvd intensiv genserbehandling ? Bare stikke rotta innenfor genseren og ha den der i timesvis, ikke nødvendigvis ta så mye på ham, bare ha ham i genseren leenge, stryk ham lett fra utsiden av genseren, tolerer at han evn tisser/bæsjer, og hold ham innenfor genseren til han i hvertfall -
- begynner å stelle/vaske seg selv
- slapper av og finner seg et sted han liker å være inne i genseren
- evn legger seg til å sove

Jeg satt sånn lenge da rotteguttene våre var små (vi fikk dem da de var ca 2 mnd gamle fra dyrebutikk, vi også), satt foran pcen og gjorde lekser, mens de satt inni genseren. Først løp de rundt og var stresset og klorte meg opp over hele overkroppen men det tok ikke mange genserbehandlinger før de ble veldig trygge på meg, la seg til å sove inni genseren og tolererte all slags håndtering.

[Tiannina]

Har prøvd genser-temmingen, men har nekter å være der og kjemper som bare det for å komme seg vekk
Han har ligget i lommen på genseren min litt, men etter en liten stund blir han urolig og stikker av

Og når jeg rører ham skriker han.
Aner ikke hva jeg skal gjøre, men kan fortsette å prøve genseren.

[Christi]

Hmm...dette er vanskelig, men jeg tror du vil få gode resultater hvis du bare fortsetter og ikke gir opp. Håndter ham mye, med hansker hvis du må, så vil han etterhvert skjønne at du ikke vil ham noe vondt. Jeg ville ikke tatt skrikingen for alvorlig; rotter skriker/piper når det tror de får "bank" av andre rotter eller er redde, men når han skjønner at han ikke har noe å pipe for vil han slutte med den atferden.

Ha ham i genseren på en slik måte at han ikke har noen andre steder å dra enn å være på deg; f.eks gå rundt med ham i huset. Liker han godbiter ? Hvis han gjør det er det en fordel, da kan du belønne ham når han sitter i genseren.

[Christi]

Oppmuntringshistorie som kanskje gir deg håp om at Bailey kan bli en koserotte:

En kompis av meg og kjæresten hadde en nydelig husky som beit. Eiern ga helt opp (han har null peil på rotter), puttet rotta i et bittelite fuglebur, og der satt Glefs i en hengekøye, dag ut og dag inn. Fingre mellom sprinklene ble bitt til blods, og hender som prøvde å ta rotta ut av buret ble voldsomt angrepet. Da Glefs var ca. 6 mnd gammel kom jeg og kjæresten på flere besøk til Glefs og eiern over juleferien (i bor i en annen by men var på familiebesøk). T som har hatt rotter i nesten 20 år, klarte på et vis å få Glefs ut av buret uten å bli bitt, og lot Glefs løpe rundt i sofaen. Det viste seg at utenfor buret bet ikke rotta, han var bare kjemperedd og nervøs. Etter genserbehandling hver gang vi var på besøk ble Glefs mer rolig utenfor buret. Et halvt år senere i sommerferien fikk i passe Glefs 2 uker mens vi var på hytta; han sluttet helt å bite, vi kunne klappe han mens han lå inni buret, fingre kunne bli stukket mellom sprinklene uten at han bet, og selv om han fortsatte å være nervøs, fikk vi det store gjennombruddet da Glefs begynte å gnisse tenner og slappe av når han fikk kos (riktignok gjemt inni et teppe). Selv om eieren av Glefs ikke satte så veldig pris på ham, sluttet rotta hvertfall å være redd for menneskehender som kom inn i buret og han virket generellt mer balansert. Skulle gjerne ha adoptert ham da, men det passet ikke fordi vi skulle studere i utlandet.