Deres første rotte?

[sonja89]

Hei
Hvordan fikk dere deres første rotte? Hvordan bodde den? Er den den "beste" rotten dere har hatt? Visste dere mye om rotter når dere fikk den? Fikk dere en eller to?

Jeg kjøpte Bånnsky på dyrebutikken, visste ikke en dønn skit om rotter. (de på dyrebutikken ga meg gal info på alt!!) Han bodde i et stooort akvarium (med sagflis ) i en uke, så fant jeg denne siden. Da ble det andre boller Bånnsky flyttet i et skapbur (uten sagflid )og fikk en kompis etter 2-3 uke Hadde det ikke vært for denne siden, så hadde han fortsatt stått i akvariumet, alene... Å selfølgelig, Bånnsky er den beste rotta, men jeg er like glad i de andre også da. Han er bare litt mere spesiell. Jeg tror jeg liker han best siden jeg gikk å bærte på han 24\7 i 3-4 uker.

Hadde bare vært litt artig å høre hva dere behandlet den første rotta deres

Og hvorfor er det sånn at man bare må ha flere og flere? Har fått dilla på disse vidundelige, søte og gode skapningene

[Heidi]

Min første rotte kjøpte jeg i 1989, en hann på ca 7 uker, black hooded, fra Tropica i Trondheim. Han fikk navnet Alexander the Great, eller Alex til daglig. Navnet passet ikke så godt da han var ung, men desto bedre da han ble en fullvoksen hann på 650 gram. Jeg visste lite om rotter, men hadde hatt andre gnagere. Jeg spurte og grov i dyrebutikken, og var sikkert innom der 5 ganger i uken de første ukene og spurte

Kjøpte også en rottebok som jeg hadde stor glede av, aner ikke hvor den er nå men det kunne være gøy å se den igjen! Dessverre var ikke alle rådene jeg fikk fra boken og butikken like gode. Alex var alenerotte hele livet, fordi det sto i boken at hannrotter var veldig territorielle og kom til å sloss med andre hanner. Og jeg visste jo såpass at jeg ikke kunne sette en hunn inn til ham ustraffet!

Alex var ofte med meg på skolen (Strinda vgs.), på vennebesøk, på fest, og på byturer. Han satt på skulderen eller inne i genseren min, og virket veldig fornøyd med det. Dessverre fikk han luftveisinfeksjon da han var litt over 2 år, men levde likevel til han var nesten 3. Han fikk noen kurer med ettellerannet hos dyrlegen, vi visste selvsagt ikke på den tiden at neseblodet hans ikke var neseblod, og at marsvinlydene var gruff i lungene, men noe må vi ha gjort riktig likevel. Jeg hadde hvertfall fått med meg at de lydene ikke skulle være der, selv om jeg tidligere hadde hatt marsvin. Han gikk på vanlig spon fra dyrebutikken, og hadde i en periode buret sitt rett over et akvarie med sumpskilpadder, ingen av delene var nok spesielt smart sett i ettertid.

En morsom ting var at jeg også reagerte på at han ble så gul i huden, og gikk til dyrlegen med ham for det også (i en periode gikk han under navnet "gulroten"). Dyrlegen sendte meg hjem med luseshampo, det var selvfølgelig ikke effektivt i lengden.

Jeg har mange gode minner fra den tiden jeg hadde ham, og det er nok også derfor black hooded er en av favorittene mine

[Annbritt]

Jeg købte min første rotte d. 3 April 2003. Så det er egentligt ikke så længe jeg har haft rotter
Til gengæld har jeg et par gode veninder, der allerede havde haft rotter i et stykke tid, og som kom på nogle rottefora, så råd og vejledning fik jeg da med fra starten.
Min første rotte, Jorun, som jeg har endnu, blev 2 år i sidste måned. Hun vil altid være helt speciel for mig, på grund af alt det vi har været igennem sammen. Det første stykke tid boede hun hos en veninde, for ikke at skulle bo alene, mens vi ventede på, at min anden venindes unger skulle blive store nok til at flytte sammen med Jorun.
På det tidspunkt kunne vi ikke rigtig få andet end savsmuld her hvor vi bo, så det måtte vi tage til takke med. Nu har jeg heldigvis skiftet til hørstrø.
Ellers boede de i et tremmebur, en smule mindre end Jenny-modellen, og egentligt beregnet til fugle, med hylder, rør og hængekøje.

[max]

Min første rotte het Adeline og var en dyrebutikkrotte.Hun var brun og ikke så veldig stor.
Hun var veldig kosete (en av de mest kosete rottene jeg har hatt)og så var hun veldig smart.
Hun åpnet buret selv og elsket å gå rundt på rommet mitt og stjele småting...Til slutt måtte jeg sette åpningene i buret inn mot veggen slik at hun ikke fikk den opp.

[§ RatGirl §]

Mine to første rotter var Chiquita og Tequila. Jeg hadde leeenge ønsket meg rotter, men det tok noen år og overbevise mamma om at hun fikk sove med rotter i huset Så fikk jeg endelig lov da! Vinter/våren 2003 Hos pappa dro jeg til en dyrebutikk og spurte om et bur til rottene. Damen i butikken viste meg et hamsterbur og sa at det var stort og fint for rotter. Jeg stolte jo på damen i butikken så jeg kjøpte det buret. Vi ringte rundt til dyrebutikkene og spurte om de hadde noen hunnrotter. Oslo zoosenter hadde et eller flere kull, så vi dro ned dit. I det ene buret var det bare albinorotter, mens i det andre var det to små jenter. En black berk og en black hooded. Vi spurte om å få holde dem. Det første de gjorde var å krype inn i genseren til mamma! Jeg hadde lest noe om rotter og kjøpt meg boken Tamrotter, så jeg visste at de skulle være flere sammen. Når vi kom hjem fant jeg fort ut at buret var for lite. Så jeg fant et gammelt kjøkkenskap og bygde det om til et bur og satte hamsterburet oppå. Det ble et ganske stort og fint bur Som de flere ganger kom seg ut av! Da fant jeg dem sovende under dyna mi! Jeg husker at det eneste jeg tenkte på de første dagene var å komme hjem til rottene fra skolen. Noen ganger dro jeg hjem i friminuttet bare for å hilse på dem
Dessverre måtte Chiquita avlives 7 oktobe 04, bare 1 1/2 år gammel. Tequila fikke leve til hun var 2 år og 5 dager gammel, da måtte hun avlives. Det var min rottestart

Og hvorfor er det sånn at man bare må ha flere og flere? Har fått dilla på disse vidundelige, søte og gode skapningene

Du er nok smittet av det farlige viruset GMR, (Get More Rats), men husk, du er ikke alene om det!

[Morgan's]

Min første rotte het Morgan og var en jente
Jeg kjøpte henne i 1996. Tror hun var rex, men det visste jeg ingenting om da. Hun var egentlig for gammel til å selges sa de i dyrebutikken og de sa at jeg heller burde vente til de skulle få inn unger noen dager senere. Men jeg var så fastbestemt på å kjøpe meg en rotte den dagen at jeg kjøpte henne likevel.

Hun var også alene rotte og jeg hadde henne i et akvarium til å begynne med. Etterpå fikk hun et større bur og jeg har aldri brukt spon på grunn av min egen allergi, men jeg viste da heller ikkje at det var fy fy. Hun stod på soverommet mitt og gikk nesten alltid løs. Likte seg best under sengen for der stod det kasser med alt slags rot oppi. Hun var alltid med ut på (handle) tur og med på besøk til venner. Hadde en spesiallaget veske som jeg hadde rund nakken til henne. Da jeg fikk med meg at rotter ikke skal være alene, kjøpte jeg en kompis til henne som hun ikkje var med på i det hele tatt!! Så jeg måtte kjøpe en kompis til kompissen og kjøpe et til bur

Hun ble ca 1,5 år tror jeg. Hun måtte avlives på grunn av en svulst som hadde vokset seg enorm stor. Visste ikkje at det gikk an å fjerne den da. Dyrlegen sa den var ondartet da jeg kom med henne og at hun kunne gå med den til den ble for stor eller det kom sår på. Det var utrolig trist da jeg måtte avlive henne.. Hun var den mest tamme av alle rotter jeg har hatt og det er sikkert fordi hun var alenerotte.

[KIB]

Min første Rotte het Stuart. Han flyttet inn til oss for 3 år siden. Det var aldeles ikke i mine tanker å skaffe meg rotte, syntes de var både skumle og litt ekle...

I hvert fall, en tidlig sommerkveld i juni for 3 år siden skulle meg og mannen parkere syklene våre etter en liten kveldstur. Var på veg inn da jeg hørte mannen min utbryte: "jøss, er det en kanin?". Vi kikket nærmere, og der satt der en liten tass med et insekt i munnen. Da mannen min gikk bort til ham var han rask til å prøve å klatre opp buksebeinet. Jeg nektet å ta i dyret, men han ble da tatt med inn, liker ikke å se dyr lide. Og vi skjønte jo såpass at rotta var tam...

Vi dyttet rotta ned i ei pappeske, gav ham en brødbit og litt vann. Var fasinert, men holdt en betryggende avstand. Neste dag fikk vi låne et gammelt fuglebur, midlertidig tenkte vi... Vi hang opp lapper rundtforbi, men ingen savna rotta.

Så gikk det som det måtte gå. Rotta fikk navn og hedersplass i stua. Etter en stund flyttet det inn tre jenter, og Stuart fikk lov til å bli pappa (uforstandig nok, men vi visste ikke bedre på den tiden). Vi beholdt 4 sønner som fikk dele bur med pappaen sin så lenge han levde. Tror Stuart hadde et godt rotteliv, tross at han levde alene, og på sagflis en stund... Han var en stor personlighet!

Per dags dato har vi fem gutter i heimen. Vi har lært en masse om rotter, heldigvis, og kan ikke tenke oss et liv uten!