Kastrering..

Sykdommer og parasitter

Moderator: Moderatorer

Hoyst_87
varamedlem
Posts: 1041
Joined: 20 Jan 2006, 17:58
Kjønn: Kvinne
Location: Oslo
Contact:

Kastrering..

Post by Hoyst_87 »

Jeg vet ikke helt om dette skal ligge her eller på Atferd og aktivisering, men jeg legger det nå her. Jeg har bestemt meg for at Splinter skal kastreres nå, det skjer på tirsdag. Jeg syns det er for ille å se ham gå så anspent og opptrekt og på vakt hele tiden.
Jeg tror jeg har funnet ut hva som plager ham, at det er jenter i rommet, og at han derfor må ta de andre gutta, men, det skjer jo ute også, når jeg har prøvd å la ham møte Mike.

Det kommer til å skje på Veterinærvakta i Lærdal, og med vanlig narkose, ikke gassnarkose, det har de ikke der. De kommer til å være veldig forsiktige, da de vet at jeg ikke helt liker den typen narkose.

Men, synes dere det er galt av meg å la ham bli utsatt for den risikoen, eller er det rett tatt i betraktning at han ellers må gå der, anspent og alene?
Jeg tenker også slik, at hvis kastrering ikke fungerer, så må han entes holdes som alenerotte eller avlives. Evt bo sammen med jenter, dersom det fungerer. Hva ville dere tro var best?

Jeg har lyst å beholde ham som selskap for Waylon, siden jeg skal omplassere vekk to av guttene mine da jeg har for lite tid til dem for øyeblikket, og da Mike og Tassen helst omplasseres sammen, siden Tassen er så avhengig av Mike.

Hva tenker dere? Kom med alt, enten det er negativt eller positivt eller rett og slett oppgitt.. :roll: Jeg trenger litt råd nå, fra noen andre som har rotter...
Astrid - med Martin, Lundii & Chiara (etnahunder), Cin (saluki), og rottene Kaos, Trøbbel, Castor, Lusk, Basse og Cactus. <3

Zilver

Post by Zilver »

Jeg har null erfaring med dette... Men om han lider av det og har det trasi, så vil jeg nok sånn helt og holdent personlig syns det kunne være verdt sjansen om det vil si en god sjanse for stor bedring både i humør og sosial adferd.. Men, Det er bare meg. Jeg er selv nødt å ta mindre hyggelige avgjørelser ang rotta mi, så jeg skal ikke sette fingern på en kjeft som velger å gjøre det samme.. :?

annetten
Betarotte
Posts: 421
Joined: 13 Feb 2004, 12:01
Location: Oslo
Contact:

Post by annetten »

Det er klart det alltid er en risiko for at en operasjon går galt, det har vi sett her på forumet tidligere også. Men hvis alternativet er at han skal bli alenerotte, tror jeg nok kastrering kan være verdt risikoen - ensomhet er ikke et godt liv for en rotte.

Du får prøve deg litt frem med hvem han skal bo sammen med - min kastrat fikk bo i dameburet, og det trivdes både han og frøknene strålende med, buret ble så harmonisk. Bare husk at han må vente noen uker med å hilse på damene, det tar litt tid før alt av kjønnsceller er ute av kroppen. Dette vet veterinæren (jeg mener det var to uker, men sjekk for sikkerhets skyld). Lykke til!

Nemesis
Tisser i køyene
Posts: 580
Joined: 08 Sep 2004, 17:05
Location: Trondheim

Post by Nemesis »

Uff, vet hvordan du har det. viewtopic.php?t=2393&highlight=kastrering+pysa
Her kan du lese om kvalene vi gikk igjennom i fjor sommer. Det er en forferdelig avgjørelse å ta på rottas vegne. Det er lett for meg å si at jeg hadde gjort det igjen, fordi det har gått så bra med begge kastratene våre.
Jeg la ikke merke til hvor trist og lei seg Pysa var da han bodde alene, før han fikk komme inn i det gode selskap igjen, da blomstret han :D
Tror det er fint å være rotte, men det er jammen ikke værst å være rotte-eier heller!

Hoyst_87
varamedlem
Posts: 1041
Joined: 20 Jan 2006, 17:58
Kjønn: Kvinne
Location: Oslo
Contact:

Post by Hoyst_87 »

Jeg legger veldig godt merke til hvor dårlig Splinter trives. Han vil ikke tas på, blir helt stiv i kroppen og går sidelengs unna, legger seg nesten på rygg, dersom jeg prøver å klappe ham/løfte ham. Men å gå ut på armen min har han ingen problemer med. Så han er ikke redd for meg..

Og ja, sånn som jeg ser det nå, så er det det beste, han trives ikke i nærheten av andre rotter i det hele tatt, kanskje det hadde bedret seg dersom han sto helt alene i et rom, men da hadde han nok blitt ensom. Men siden han er 9 mnd gammel, så vet jeg ikke om oppførselen kommer til å endre seg så mye da..? Får bare vente og se!

Dersom det virkelig ikke blir bedre etter dette heller, kommer jeg til å vurdere avlivning. Men, den tid, den sorg!
Inntil videre ser jeg lyst på det og håper at han kan gå sammen med Waylon etterhvert, slik at Mike og Tassen kan omplasseres sammen til et sted der de får mer oppmerksomhet. :)

Jeg tror det skal gå bra, håper iallefall det, og håper at det fører til resultater. :) Så får vi se hvordan det går. :) Kommer til å skrive mer her! :)
Astrid - med Martin, Lundii & Chiara (etnahunder), Cin (saluki), og rottene Kaos, Trøbbel, Castor, Lusk, Basse og Cactus. <3

Hoyst_87
varamedlem
Posts: 1041
Joined: 20 Jan 2006, 17:58
Kjønn: Kvinne
Location: Oslo
Contact:

Post by Hoyst_87 »

Splinter våknet aldri av narkosen etter kastreringen. Han fikk oppvåkningssprøyte, hadde varmepute og to håndkler i reiseburet. Han fikk væske under huden, og salve på øynene..
Han var begynt å våkne såvidt når jeg var nødt å reise(måtte rekke bussen og jobben, og veterinæren skulle stenge etterhvert), værhårene var begynt å vibrere osv.. Han pustet fremdeles når jeg sjekket på ham etter vi var kommet inn i Lærdalstunnelen..

Jeg turde ikke sjekke så mye iom at det ikke er lov å ha med levende dyr på Nor-Way bussekspress sine busser lenger.. Men, da vi kom ut av tunnelen på andre siden, pustet han ikke lenger, og var begynt å bli stiv.. Et kvarter senere, altså.. :(

Så nå når jeg håpte at alt skulle gå bra og at han skulle bli kompis med gutta, så gikk han dessverre bort.

Jeg føler meg helt forferdelig som lot ham få den bedøvelsen, selv om jeg visste at det ikke var helt trygt. Og, som reiste før han våknet. Men, det var jo bare den ene bussen som gikk.. Men, hadde jeg ikke gjort det, så hadde han fremdeles vært aggressiv og alene.. Så, på en måte var det kanskje riktig..

Men, må likevel si at jeg angrer ganske så mye. Skal ringe dyrlegen i morgen og si ifra.

Farvel, Splinter.. Lille koseklumpen min som ble så stor og sterk og farlig.. :roll:
Astrid - med Martin, Lundii & Chiara (etnahunder), Cin (saluki), og rottene Kaos, Trøbbel, Castor, Lusk, Basse og Cactus. <3

siva83
Hamstrer mat
Posts: 360
Joined: 30 Mar 2006, 13:12
Location: Høvik

Post by siva83 »

uffda det var trist å høre,
Mai-Tai

*Rottisene mine, Mai-Tai,Mathilda,Klatremus,Lille My, Raymond og Rolf*

Nemesis
Tisser i køyene
Posts: 580
Joined: 08 Sep 2004, 17:05
Location: Trondheim

Post by Nemesis »

Å nei, så trist :cry: Jeg skjønner at du angrer, men du kunne jo ikke vite hvordan det skulle gå. Avgjørelsen var jo bassert på hva som var best for rotta, og at han skulle å gå rundt og være stresset og agressiv er jo ingen god situasjon for noen av dere.
Føler med deg!
Tror det er fint å være rotte, men det er jammen ikke værst å være rotte-eier heller!

Hoyst_87
varamedlem
Posts: 1041
Joined: 20 Jan 2006, 17:58
Kjønn: Kvinne
Location: Oslo
Contact:

Post by Hoyst_87 »

Jeg vet.. :( Men det er så trist, nå har jeg mista to av godguttene mine på under en uke.. :( Hm. Men jeg har jo Waylon-godklumpen min da.. :)
Astrid - med Martin, Lundii & Chiara (etnahunder), Cin (saluki), og rottene Kaos, Trøbbel, Castor, Lusk, Basse og Cactus. <3

Himi-Zoo
Hamstrer mat
Posts: 398
Joined: 30 Sep 2005, 00:49

Post by Himi-Zoo »

Uffa da... det kan ikke være mye morro... Men du gjorde jo det du mente var riktig.

Farvel Splinter :akt:

Hoyst_87
varamedlem
Posts: 1041
Joined: 20 Jan 2006, 17:58
Kjønn: Kvinne
Location: Oslo
Contact:

Post by Hoyst_87 »

Ja, jeg gjorde jo det. Men, jeg kommer aldri, aldri til å la en rotte bli lagt i sprøyte-narkose igjen, og jeg kommer ihvertfall ikke til å reise hjem med noen rotte før den er godt oppvåknet.. Så nå har jeg hvertfall fått den erfaringen..
Astrid - med Martin, Lundii & Chiara (etnahunder), Cin (saluki), og rottene Kaos, Trøbbel, Castor, Lusk, Basse og Cactus. <3

LILO
Hamstrer mat
Posts: 383
Joined: 01 Nov 2005, 11:34
Location: Sandnes

Post by LILO »

Så trist! Det er kanskje en fattig trøst, men nå vet du hvertfall at du gjorde det du kunne for ham, og at han har det trygt og godt på den andre siden :(

Hoyst_87
varamedlem
Posts: 1041
Joined: 20 Jan 2006, 17:58
Kjønn: Kvinne
Location: Oslo
Contact:

Post by Hoyst_87 »

Ja.. Takk for støtten, alle sammen.. :) Han hadde det ihvertfall aldri vondt heller. Og nå får jeg håpe at siden han ble kastrert før han døde, er snill med alle rottisene på den andre siden.. :)
Astrid - med Martin, Lundii & Chiara (etnahunder), Cin (saluki), og rottene Kaos, Trøbbel, Castor, Lusk, Basse og Cactus. <3

§ RatGirl §
Gammelrotte
Posts: 3108
Joined: 14 Feb 2004, 17:48
Location: Oslo
Contact:

Post by § RatGirl § »

Så leit, Astrid. :( Jeg vet hvordan du har det. Opplevde jo det samme for litt siden, det å miste to små gode venner på under en uke :cry: *Trøsteklem*

rottegal
Alfatryne
Posts: 1352
Joined: 10 Mar 2006, 09:01

Post by rottegal »

så leit! :cry:
Kondolerer :(
Farvel splinter
velkommen til de evige ostemarker :akt:
Kamilla ~ rotteløs for øyeblikket

Hvil i fred
Sølve - 17.09-07 - 04.11-08
Spot - 03.06.07 - 08.12-08
Fordbert - 03.06.07 - 05.2009
Pac-Man - 06.08.12 - 20.09.2013

Locked