
Vet det står litt mye her, men klarte ikke begrense meg til noe kort, så håper flest mulig hvertfall vil lese sånn nogen lunde igjennom og komme med noen synspunkter!

Nå har det seg så at vår kjære Emma har blitt en gammel og skrøplelig dame. Av flere grunner har vi nå besluttet at vi desverre må ta henne med til de evige ostemarker

For det første har vi Jumano, som vi fikk fra Danmark for et par-tre måneder siden. Etter en lang kjøretur helt alene i buret sitt samt en karantenetid alene i et annet bur, ble han nok litt på vakt. Dette ble langt ifra bedre etter at han ble satt sammen med våre to sværinger Kansas og Ohio, da dette endte med et saftig bitt i Jumanos rygg. Selv om han har fått mye kos og godt har han ikke blitt noe bedre. Situasjonen er den dag i dag at Jumano er veldig sky og redd. Han har aldri virket noe aggresiv eller dominant, men redsel kan jo også få rotter til å gjøre ting vi ikke vil de skal. Jumano er vanskelig å få ut av buret, da han får de utroligste skvette-til-og-hoppe-unna-i-superfart-krampetrekningene bare man tar på han. Han er heller ingen stor fan av vaskekluter, hverken på hyllene sine eller sprinklene (med mindre han er ute). To ganger mens jeg har vasket i buret hans har han også bitt etter meg/kluten. Den ene gangen traff han faktisk fingeren min godt også, men da hadde jeg nok irritert han litt ved å skulle vaske rett under han (poenget er at det ikke skulle spesielt mye til). Ellers blir Jumano redd/hissig når noen rotter klatrer på buret hans. Han har også hatt en liten hevnaksjon mot både Kasas og Ohio mens de har klatret på buret hans, ved å bite av et par tær på dem.
Alt i alt er Jumano en veldig skvetten og redd rotte som ser ut til å gå etter filosofien "angrep er det beste forsvar". Til Jumanos forsvar er han forholdsvis rolig når vi først har han ute og holder han og koser på han. Så fort vi setter han ned på gulvet eller noe er han igjen ganske vanskelig å få tak i.
Det andre tilfellet er vår andre danske rotte, Juvela. Hun tilbrakte, akkurat som Jumano, karantenetiden alene. Dette er trolig ikke noe grunn til hennes oppførsel, men det er nå hvertfall slik det var. Allerede da vi hadde hun i karantene merket vi at hun bet litt. Da var det kun hvis vi kom med fingeren bort til sprinklene. Selvsagt er det mange rotter som smakebiter når ting kommer til buret, de tror det jo er mat. Men jeg har sett mange rotter langt mer forsiktige enn Juvela der. Da hun kom i flokken gikk alt fint. Litt småknuffing har det vært, men aldri noe alvorlig. Ikke noe problem!

Alt i alt er Juvela fin i flokken, kosete og rolig først, men kanskje littegrann pipete. Etter å ha løpt løst og klatret på guttebur og utforsket blir hun skvetten og veldig pipete, og kanskje værre ting? (Begge gangene hun bet hadde hun vært ute en stund..)
Vel, nå tror jeg at jeg har fått med det som trengs om våre to umuliuser. Som sagt skal vi veldig snart til dyrlegen med Emma i alle fall, så evt. div. grep med Jumano og Juvela kan jo være lurt å ta med i samme slengen. Erica og jeg har hatt forskjellige tanker og ideer om hva som kan være lurt, men vil gjerne ha litt innspill fra andre her. Så vi håper flest mulig tar seg tid til å hvertfall gi noen kommentarer på hva de synes er lurt å gjøre med disse to, både ting en dyrlege kan hjelpe oss med og gjerne ting vi kan gjøre selv med situasjonen.
På forhånd takk!
