Hmm merker meg at det er en stund siden denne tråden har vært aktiv, men ønsker å komme med noen utsagn for det...
Pleier heller ikke å være så aktiv i slike diskusjoner da, som adyssa også nevner, dette er kanskje et noe sårt tema...
Jeg har merket, at i de situasjonene det oppstår krangling og utfrysning her på forumet, så det er pga avl og avlsveiledning?!
Og stusser litt på, hvorfor det er sånn
Vi er nok kanskje litt hårsåre, vi er et veldig lite rotte"samfun" hvor i bun og grun alle (forhåpentlighvis) ønsker det beste for vidre avls arbeid med norske tamrotter. Og hva skulle da være problemet?
Jo folk i dag er blitt gitt den enkle gaven å ha mulighet til å tenke/føle/velge og synse selv. Noe som resulterer i at folk vil få motsatte meninger på hva som er riktig og hva som er galt.
Men fines det egentlig et fasit svar?
Vi kan alle være enig om at en rotte burde ha to ører, fire ben, en hale osv. Vi kan også være enig i hvor tamrotta vår stammer fra. men har vi på sikt mulighet til å "slakte" hverandre hver gang noen øsnker å prøve noe nytt? Ikke minst har vi råd til det? Hvordan i all hverden skal vi kunne jobbe frem et god alvsgrunlag i norge hvis vi ikke har noe jobbe med? At en oppdretter ikke liker trynet på den andre oppdretern, er det godt nok grunlag til å si at nei, din rotte er ikke bra nok? Er ikke det ganske egositisk, har vi råd til slike tanker?
Jeg vet jeg setter ting ganske på spissen her nå, men istedet for å fortsette denne evigvarende kranglinga. Skal vi ikke heller prøve og hjelpe hverandre litt? Ta i bruk resursene/kunskapen/erfaringene til de "gamle traverne" (no ofence

) og fantasiene/ideene/energien til de nye og bruke det til noe?? Jeg ser en utrolig dårlig trend på forumet blant folk som egentlig skal jobbe sammen om et bedre og sunnere rottehold. Det er ikke riktig at folk skal være redd for og anonsere et kull på forumet fordi noen kommer til å sitte å plukke det helt frahverandre for å finne noe galt. Det virker nesten som om folk gjør det kun for å finne feil. Noen ganger også for å hevde seg selv som oppdretter.
Og misforstå meg rett, man skal selvfølgelig komme med kritik, men det er forskjell på å regelrett slakte et avls forsøk en å komme med konstruktiv kritik... Noen vil ha bedre kunskap i forhold til genetikk og hva som eventuelt er medisinsk forsvarlig å gjeneomføre, har selv en vidunder gutt jeg gjerne skulle ha brukt videre, men kan ikke, da han har headspot. Ergo det er ikke forsvarlig å bruke han videre. Men hvis noen har en hunne eller hanne som er 10gr for liten har vi da i dette lille rottesamfunet råd til å avise det? Tenk om det kommer et kull med supert lynne, et kull med god leve alder og lite medisinske problemer? Har vi råd til å gå glipp av det?
Hva om det kommer et dårlig kull? Hmm, ja det er desverre en sjanse vi må ta, og det er der vår jobb som seriøse oppdrettere kommer inn. Vi må vurdere kjøprere, og vi må vurdere vidre avl på denne linjen.
Men vi må også gi oss selv rom til å feile, for uten å feile finner vi ikke rom til å tilegne oss selv nye erfaringer eller ny kunskap. Vi kan ikke snu hverandre ryggen, vi er nødt til å stå sammen. Og vi må desverre svelge noen kameler underveis. Jeg tror ikke det finnes noen oppdrettere som kan få et super stempel på seg, jeg ville heller aldri føle meg komfortabel med et...
Jeg vil at mine kjøpere skal føle seg trygge, og at jeg kan gi de den oppfølgingen de ønsker og har behov for...